Ferskvannsfisker
Karpe
Home | "Tinnsjøormen" | Grundling | Bekkeniøye | Brasme | Karpe | Krøkle | Lake | Laks | Laue | Mort | Røye | Sik | Solabbor | Stam | Sørv | Suter | Ørekyt | Ørret | Ål | Vederbuk | Lagesild | Hvitfinnet steinulke | Steinsmett | Stingsild | GJESTEBOK | Dvergmalle | Flire | Gjedde | Gullbust | Gjørs | Harr | Hork | Karuss | Asp | Abbor

(Cyprinius carpio)

Karpe er en art med forholdsvis høy kropp med en stor ryggfinne og en kort gattfinne og to skjeggtråder ved minnen. I naturen har karpen store skjell, idet er 35-37 skjell langs sidelinjen, men hos tamformer er det bare noen få, spredte skjell (speilkarpe) eller ingen skjell i det hele tatt (lærkarpe). Karpene brukes mye i fiskeoppdrett, særlig i østeuropeiske land. Ved avling av motstandsdyktige raser er det mulig å holde dem i dammer ikke langt fra polarsirkelen så vel som under tropiske forhold. Karpen kan bli 40 år gammel og i sørlige land nå en lengde på over en meter og en vekt på 20 kg. Så store eksempler har man neppe hatt her i landet. Den gang man var sikker på at det levde karpe her, var fisker på 40 cm og med en maksimalvekt på 3 kg regnet som meget store. Fra sør-Amerika har man et eksempel på en karpe som veide 40 kg. Karper er hardføre fisker, og om vinteren danner det seg stimer på 50 fisker eller mer som står tett sammen i de dypeste partiene av innsjøer og dammer. I denne årstiden foregår stoffskifte så langsomt at man nesten kan si at de har vintersøvn selv om man heller snakker om torpiditet eller vintersløvhet.

karpe.jpg