Laue er en liten karpefisk, ca. 20 cm, som finnes i sakteflytende elver og store innsjøer i Europa nord for Alpene og Pyreneene, og som også er funnet i Østersjøens brakkvannsområder. I Norge er lauen utbredt i de sørøstlige delene av landet nord til Mjøsa, Elverum og Tyrifjorden og i noen elver i Vestfold. Lauen er en stimfisk og ses ofte i overflaten når den fanger insekter. Den leter også etter vannlarver på bunnen. Hos oss gyter den på grunt vann i slutten av Juli, og hannen får da grønnblå rygg og oransje finner. De klebrige eggene gytes mellom steiner på grunt vann hvor det er en langsom vannstrøm. Lauer som lever i innsjøer, går opp i tilstøtende elver for å gyte. Tidligere fanget man store mender laue lenger sør i Europa. De sølvglinsende skjellene ble brukt i produksjonen av kunstige perler. Laueskjellene inngikk i perleessensen ("essence d'orient"). De skinnende guaninkrystallene ble vasket av eggene, og man klarte å utvinne 100g essens av 4-5000 fisker. Den egner seg ikke som matfisk. Noen steder benyttes den imidlertidig til grisefor og er viktig føde for gjedde, abbor, gjørs og ørret.