Make your own free website on Tripod.com
Ferskvannsfisker
Suter
Home | "Tinnsjøormen" | Grundling | Bekkeniøye | Brasme | Karpe | Krøkle | Lake | Laks | Laue | Mort | Røye | Sik | Solabbor | Stam | Sørv | Suter | Ørekyt | Ørret | Ål | Vederbuk | Lagesild | Hvitfinnet steinulke | Steinsmett | Stingsild | GJESTEBOK | Dvergmalle | Flire | Gjedde | Gullbust | Gjørs | Harr | Hork | Karuss | Asp | Abbor

(Tinca tinca)

Suter er kanskje den europeiske karpefisken som har det mest karakteristiske utseende. Kroppen virker kort, og haleroten påfallende høy. Skjellene små, finnene store og avrundede, og ryggen er olivengrønn med et gyllent skjær. Buken er gulrød, og øynene har rubinrød iris. I hver munnvik er det en tynn skjeggtråd. En oransjegul eller rødlig varietet holdes som prydfisk i parkdammer. En annen varietet er grønn med gyllent skjær og rød munn. Suteren er en temmelig sky bunnfisk som tilbringer mesteparten av livet på å rote rundt i bunnen i langsomtrennende vann. Den finnes også i  små innsjøer og dammer med nesten stillestående vann, og enkelte steder i Østersjøen finnes den i brakkvannsbukter. Suteren lever av innsektlarver, særlig små mygglarver, småmuslinger og snegler. Den er temmelig dorsk, bortsett fra når den fanges, da gjør den energiske forsøk på å unnslippe. Spisingen foregår hovedsakelig om sommeren. Som mange andre karpefisker faller den i en slags dvale om vinteren, men den våkner til liv igjen når vårdagene begynner å bli varme. I Norge ble suteren innført for ca. 150 år siden. Den finnes nå i noen vann i Asker, ved Kragerø og Arendal. I Sør- og Mellom-Sverige har den en naturlig utbredelse. Suter finnes i det meste av Europa østover mot Det Kaspiske hav og Jenisej. Gytingen foregår på grunt vann med rikelig vegetasjon, hos oss i Juni-Juli ved en vanntemperatur på 19-20grader C. Hunnen gyter flere hundre tusen egg som klekkes etter 3-6 døgn. Yngelen har et hefteorgan, og den første tiden sitter de fastsugd til vannplanter. Etter omkring ti dager er plommesekken fortært, de frigjør seg og begynner å lete etter planktoniske smådyr. Veksten er langsom, og suteren gyter først når den er i 3-4 årsalderen er 20.30 cm lang. I overbefolkede vann med såkalte "tusenbrødre" blir den kjønnsmoden før den er 10 cm lang. Den kan bli opptil 70 cm lang med en vekt på ca. 8 kg i sterkt gjødslede dammer. Hos oss blir den sjelden over kiloen. Kjøttet er løst, men velsmakende, og har særlig i Tyskland en høy pris. Flere steder foregår det sportsfiske etter suter, som tas med bunnkrok agnet med mark. I gamle legender omtales suter som doktorfisk på grunn av påstanden om at fisker med sår får lov til å gni seg mot dens helbredende slimhud. Man trodde at dens helbredende egenskaper gjorde den immun mot angrep fra rovfisker, men dette stemmer ikke da både storabbor og gjedde spiser suter. Suter påstås også å fjerne igler fra karpe omtrent på samme måte som pussefisk fjerner parasitter fra andre og større fisker. 

suter.jpg