Make your own free website on Tripod.com
Ferskvannsfisker
Lagesild
Home | "Tinnsjøormen" | Grundling | Bekkeniøye | Brasme | Karpe | Krøkle | Lake | Laks | Laue | Mort | Røye | Sik | Solabbor | Stam | Sørv | Suter | Ørekyt | Ørret | Ål | Vederbuk | Lagesild | Hvitfinnet steinulke | Steinsmett | Stingsild | GJESTEBOK | Dvergmalle | Flire | Gjedde | Gullbust | Gjørs | Harr | Hork | Karuss | Asp | Abbor

(Coregonus albula)

Lagesild er en sølvglinsende laksefisk med fiolett skjær på sidene og buken, mørkt olivengrønn rygg og grå finner. Den ligner på sik, men skjelnes fra denne ved at den har tydelig underbitt. Den blir ca. 20 cm lang og er da 4 år, men den skal kunne bli opptil 45 cm. Lagesild er er utbredt i Nordvest-Russland, Finnland, Sverige, Danmark, Norge og den indre delen av Østersjøen. Hos oss er det store forekomster i Mjøsa, Hurdalssjøen, Storsjøen i Odal og i grensestrøkene fra Kongsvinger og sørover. Dener utsatt i Tyrifjorden, Randsfjorden, Osensjøen og en rekke småvann på Jæren. I England og Skottland er den også utsatt. Den er kjent under mange lokalnavn hos oss: lågasild i Lillehammer, vemme i Østfold, stinte i Vinger og småsik i Odalen. Lagesild er en stimfisk som lever tett ved overflaten. Den liker seg i kjølige vannmasser, hvor den lever av planktoniske krepsdyr og insektlarver. Den går opp i elver for å gyte, og dette skjer hos oss i oktober. Hver hunn gyter 700-8000 egg på sandbunn og grus, men i Vinger finnes det også vårgytende former av lagesild. De klebrige eggene ligger lenge på bunnen og klekkes først neste vår. I Mjøsa er visstnok Lågen den eneste gyteplassen. Lagesilda er ved Lillehammer i midten av september, men går ikke opp i Lågen før det blir gunstig vanntemperatur for gytingen (1-5 grader). Det er under den store gytevandringen at lagesildfisket foregår. Den fnges i garn og not, men også med håv og mæl, og utbyttet er vanligvis over 100 tonn årlig. Dette høstfisket har pågått i lang tid, i allefall siden bronsealderen. Lagesilda er velsmakende og spises ofte røkt.

lagesild.jpg