Trepigget stingsild, Gasterosteus aculeatus, er utbredt over hele den nordlige halvkule sør til 40grader N. Den er vanlig i hele Europa , i Asia til Japan og i nord-Amerika. Hos oss finnes den langs hele kysten og i de fleste lavereliggende vassdrag. Det er tre pigger foran ryggfinnen, og hver bukfinne er redusert til en enkelt pigg. Før trodde man at det fantes flere arter stingsild med tre pigger, men professor Leon Betrin viste til slutt at det dreier seg om en enkelt art som er svært variabel. Bestander i nordlige farvann og i saltvann  har individer med en rekke med beinplater eller skjell langs sidene. Trepigget stingsild fra sørlige deler av utbredelsesområdet er mindre, og skjellene er redusert til to på forkroppen. Arten blir ca. 10cm i havet og 5-8cm i ferskvann. Piggstrålen i bukfinnene og de to forreste piggstrålene i ryggfinnen brukes sannsynlig som forsvarsvåpen. Piggene kan reises vinkelrett på kroppen, og en benplate låser dem fast i denne stillingen. Vi vet ennå ikke om piggene er forbundet med en giftkjertel, men det er påvist at stingsilda kan frembringe lyd med dem. Kroppsfargen varierer etter kjønn, årstid og forholdene i vannet. I gytetiden inntreffer påfallende fargeskifter hos begge kjønn. Hunnen blir brunlig på oversiden og får en rekke mørke tverrbånd, mens hannen får en vakker , karminrød buk. Rødfargen kan nå et stykke opp over sidelinjen. Pannen blir mørkt blågrønn , og øynenes regnbuehinner får en frisk grønnfarge. Gytetiden inntreffer om våren, og hannen går straks igang med å bygge et reir av plantedeler som holdes sammen avet klebrig sekret fra nyrene. Reiret er kuleformet. Så oppfordrer hannen gravide hunner til å svømme inn og gyte der. Når eggene er befruktet vokter hannen reiret og sørger for at eggene får oksygentilførsel. De er voldsomt aggresive og kan gå løs på fisker som er større enn dem selv. De spiser alle slags innsektslarver, krepsdyr og småfisk, og også rogn og yngel av sin egen art.