Ferskvannsfisker
Gjedde
Home | "Tinnsjøormen" | Grundling | Bekkeniøye | Brasme | Karpe | Krøkle | Lake | Laks | Laue | Mort | Røye | Sik | Solabbor | Stam | Sørv | Suter | Ørekyt | Ørret | Ål | Vederbuk | Lagesild | Hvitfinnet steinulke | Steinsmett | Stingsild | GJESTEBOK | Dvergmalle | Flire | Gjedde | Gullbust | Gjørs | Harr | Hork | Karuss | Asp | Abbor

(Esox lucius)

Gjedde er en gulflekket, gulgrønn fisk med langstrakt kropp. Ryggfinnen og gattfinnen er korte med bløte finnestråler og sitter langt bak på kroppen. Rygg- og gattfinnens plassering er karakteristisk for rovfisker som rolig venter på byttet, for så å gjøre hurtige utfall mot det. Hodet er avlangt, og de store kjevene har skarpe tenner som erstattes av nye med jevne mellomrom etter hvert som fisken blir eldre. Gjedda har for vane å ligge på lur mellom vannplanter slik at den går mest mulig i ett med omgivesene. Når byttet kommer til syne, svømmer meget langsomt forover med svake finnebevegelser inntil den i et raskt utfall griper byttet fra siden, får det i slukestilling og svelger det. Gjedda svelger byttet f.eks. abbor, med hodet først, slik at ikke piggfinnene og spissene på gjellelokket stikker i halsen. Gjedda er den største ferskvannsrovfisken i Norge. Hos oss blir den opptil 18 kg, selv om det går rykter om enda større eksemplarer. Usannsynlige er slike meldinger neppe, for i Sverige er det fanget gjedder på opptil 26 kg, og en vekt på opptil 35 kg oppgis fra andre steder. Det er hunnfisken som blir så stor, hannen blir sjelden over 1 kg. Det går mange frasagn om gjedder, og noen av historiene er sanne. Det medfører riktighet om at gjedder tar svømmende ender, men de går nok ikke løs på badende mennesker. Den som fisker må imidlertidig vokte seg vel for de skarpe tennene og det meget kraftige bittet selv hos nokså små eksemplarer. Gjedda er vidt utbredt i Europa, bortsett fra den iberiske halvøy og de nordlige delene av Sovietunionen. I Norge er den vanlig i gunne sjøer og elver-der vanntemperaturen er nokså høy og det er rikelig med vannplanter-på Østlandet nord til Mjøsa, Elverum og Femunden. Den er også alminnelig i vann i Finnmark og enkelte steder lenger sør. I Oslofjorden forekommer den i brakkvann. Mange gode ørretvann har blitt ødelagt ved at det er satt ut gjedde i dem. Gjedde er en god matfisk, og det foregår et visst sportsfiske etter den her i Norge. Gjeddekjøtt egner seg godt til gjeddekaker og fiskesuppe. På kontinentet ble gjedder tidlig holdt i dammer av kulinariske grunner. Gjedda gyter om våren på meget grunt vann, ofte på oversvømmede steder hvor det er rikelig med vegetasjon. En voksen hunngjedde gyter opptil 250 000 egg, og klekkingen av eggene tar opptil 20 døgn. De ca. 10 mm lange ungene er fastklebet til vannplanter den første tiden. Når gjeddene er ca. 40 cm lange (2-4 år gamle fisker) blir de kjønnsmodne. Gjeddene blir svært gamle, sannsynlig over 20 år.    

gjeddeyngel3.jpg

gjedde.jpg