Røye er en laksefisk som har en sirkumpolar utbredelse. Etter siste istid ble den avstengt fra havet i fjellområder i Storbritannia og i Alpe-landene, i det nordlige Europa og Sovjetunionen og i Nord-Amerika. I disse områdene finnes røya i kalde, dype innsjøer. Lenger nord kan den være anadrom, dvs. at den gyter i ferskvann, men på samme måte som laksen vandrer den ut i havet, hvor den viktigste veksten skjer. I det sørlige Norge finnes således røya bare i ferskvann, men fra grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland har vi både stasjonær ferskvannsrøye og sjøgående røye som vandrer til havs. Røya varierer mye i form og størrelse, og det er vanskelig å si om den bør deles opp i flere arter. Selv i samme vann kan den opptre i forskjellig form med gytevaner. I Randsfjorde har vi således stor røye som kan veie 8-10 kg, og som gyter om høsten på grunt vann, og dessduten en dvergrøye som ikke blir mer enn 20 cm lang og gyter på dypet. Røya ligner på ørret, men kjennes lett på den hvite forkanten på bryst-, buk- og gattfinne. Ryggen og sidene er som regel grågrønne med spredte lyse flekker, og undersiden hvit. I gytetiden får hannen en vakker gytedrakt. Buken blir sterkt rød (ofte med et sotaktig anstrøk), og finnene blir også røde bortsett fra de hvite forkantene. Eldre fisker har mer oransje bukfarge, og sidene har røde prikker. Hunnene lgner på eldre hannfisk i gytedrakt, men fargene er atskillig blekere. Røye som også kalles røyr eller røe, foretrekker kalde, klare og næringsfattige vann. Noen former lever bare på dypt vann. I saltvann finnes den inne i fjordene og i skjærgården, og de fleste går ikke lenger enn 25-50 km unna elvemunningen. De fleste stammene gyter til forskjellige tider, og i store innsjøer finnes det både vår- og høstgytere. I Sør-Norge gyter de fleste stammene av ferskvannsrøye i stille vann, mens sjørøya kan gyte både i rennende og stille vann over bunn som består av småstein og grus. Oppgangen fra havet finner sted fra Juli-August. De fleste gyter i September-oktober, men sjørøya overvintrer i ferskvann før den vandrer ut i havet igjen om våren, ofte før isen går av vannene. Førsegangsgyterne er 3-6 år, og eggtallet er ca. 3000 pr kg fisk. I Norge lever ungene i ferskvann til de vandrer ut som smolt når de er 3-5 år gamle. De er da 18-23 cm lange. Både ungfisk og kjønnsmoden fisk vandrer hvert år tilbake til elven de er oppvokst i, og det er fremsatt mange forklaringer på hvordan røya- og laksen- finner tilbake til den rette elva. Røya lever i ferskvann av bunndyr og fisk, i saltvann hovedsakelig av krepsdyr og småfisk. Det drives vesentlig sportsfiske etter røye. I elv tas den med flue og sluk, men det krever en annen teknikk enn fiske etter laks og ørret. Den er som regel vanskeligere å fange enn ørret, og i vann med forholdsvis høy temperatur biter den nesten aldri på krok. Den fiskes også på Svalbard, hvor den kalles spitsbergenlaks. Røya har flere nære slektninger som også er viktige sportsfisker.