Asp er en karpefisk som er utbredt i Sør-Skandinavia, det sørlige Finnland. Tyskland og Øst-Europa, dessuten i Lilleasia og traktene øst til Aralsjøen. Hos oss er utbredelsen begrenset til de nedre delene av Nitelva og Leirelva, og den finnes i Glomma til Øyeren, der den har dialektnavnet blåspol eller blåspur. Asp lever enkeltvis i stille elver og vann, men er sjelden i brakkvann. Asp er en langstrakt fisk , opptil 120 cm lang med en gråsvart til olivengrønn rygg, sølvgrå sider med et gulskjær og brunrøde finner, bortsett fra rygg- og halefinnene, som er blåsvarte. Asp er den eneste karpefisken som kan karakteriseres som rovfisk. Sjeldent store eksemplarer kan veie 9 kg, men fisker på 50 cm og 2-3 kg er det vanligste. Asp er en god matfisk, og som sådan er den lovprist i Fetvisa fra 1740-årene. Gytingen foregår i mai og i rennende vann. Hunnen gyter opptil en halv million egg som blir liggende mellom steiner på bunnen, og som klekkes etter 10-17 døgn. De første månedene lever fisken av planktondyr, deretter går den over til å spise fiskeyngel. De voksne lever så å si utelukkende av fisk.