Sørv er en karpelignende,
europeisk ferskvannsfisk i stillestående vann. Den er svært lik mort, men fremre del av ryggfinnen er festet bak en loddrett
linje fra basis av bukfinnen. Sørven er en vakker fisk med relativt mørkt sølvfarget kropp, røde finner og øyne. Den
blir større enn morten og når en vekt på ca. 1,8 kg. Sørven finnes i mesteparten av Europa nord for Alpene. Den er en varmekjær
fisk som ikke er vanlig i Norge. Den finnes bare i den sørøstlige delen av landet: i Tista og Glomma til mørkfossen, i Moss-vassdraget og
nedre del av Drammenselva. Den finnes også i lavereliggende strøk i Vestfold og Telemark. Sørven lever i småstimer på grunt
vann i rolige sjøer og elver. Om vinteren holder den seg på dypere vann. Fisken spiser mye plantekost, men også snegler, fiskeegg
og yngel. Store eksemplarer tar også mye småfisk. Gytingen foregår i vann med minst 20 grader C i Juni. Over 100 000 egg festes
til vannplanter. Eggene klekkes etter 3-10 døgn. Den første tiden sitter yngelen fastsugd til vannplanter. I 2-3 årsalderen
blir sørven kjønnsmoden. Sørv har ry for å blande seg opp i andre fiskers paringslek, og den danner derfor bastarder
med enkelte andre karpefisker. Sørv biter på krok agnet med mark, men den har ingen verdi som matfisk. I en viss utstrekning
blir den brukt som agnfisk fordi den er temmelig seiglivet.

|