Ferskvannsfisker
Sik
Home | "Tinnsjøormen" | Grundling | Bekkeniøye | Brasme | Karpe | Krøkle | Lake | Laks | Laue | Mort | Røye | Sik | Solabbor | Stam | Sørv | Suter | Ørekyt | Ørret | Ål | Vederbuk | Lagesild | Hvitfinnet steinulke | Steinsmett | Stingsild | GJESTEBOK | Dvergmalle | Flire | Gjedde | Gullbust | Gjørs | Harr | Hork | Karuss | Asp | Abbor

(Coregonus lavaretus)

Sik er utbredt over store deler av Nord- og Mellom-Europa, Sibir og Nord-Amerika. Hos oss er hovedutbredelsen på Østlandet, men den finnes også i noen vann på Sørlandet, Jæren, Trøndelag, Nordland og Troms. Den er meget vanlig i Finnmark. Enkelte steder langs kysten finnes den også i brakkvann. Den lever for det meste av smådyr og plankton. Den kan bli opptil 70 cm lang og veier da 8-10 kg, men det er sjelden den blir over 1 kg hos oss. Siken gyter både i elver og innsjøer, og brakkvannsformene går opp i ferskvann for å gyte. som regel foregår gytingen om høsten eller tidlig på vinteren, men gytetiden varierer, og selvi en og samme sjø kan det være forskjellige gytestammer av sik. Eggene, som kommer opp i over  30 000, synker til bunns og klekkes der om våren. Siken blir kjønnsmoden når den er 2-9 år gammel. Det foregår et visst fiske etter sik, som regnes som en delikatesse, men det er bare i Finnmark fisket har stor økonomisk betydning her i landet.

sik.jpg