Make your own free website on Tripod.com
Ferskvannsfisker
Ål
Home | "Tinnsjøormen" | Grundling | Bekkeniøye | Brasme | Karpe | Krøkle | Lake | Laks | Laue | Mort | Røye | Sik | Solabbor | Stam | Sørv | Suter | Ørekyt | Ørret | Ål | Vederbuk | Lagesild | Hvitfinnet steinulke | Steinsmett | Stingsild | GJESTEBOK | Dvergmalle | Flire | Gjedde | Gullbust | Gjørs | Harr | Hork | Karuss | Asp | Abbor

(Anquilla anquilla)

Ålen er utbredt over hele landet, i første rekke langs kysten. Den kan finnes i de fleste typer ferskvann. Ålen gyter i Saragossa-havet. Yngelen blir spredd derfra med havstrømmene, og tar tilhold i europeiske vassdrag og brakkvannsområder når de er ca. to og et halvt år gamle. Ved ankomst Europa er ålen ca. 65mm lang, gjennomsiktig, og kalles glassål. Etter etablering i oppvekstområdene, forvandles glassålen til gulål. Gulålstadiet kan vare fra 6 til 25 år, og den er da et nattaktivt rovdyr. Ålens kjønnsmodning starter med en ny endring av utseendet. Buken får en blankere farge, og øynene blir vanligvis større. Denne varianten kalles blankål. Blankålen vandrer ut fra ferskvann, og forlater kystområdene i Europa engang på høstparten. Kjønnsorganene er imidlertid fremdeles små når ålen forlater Europa. Det er ukjent hvordan ålen tar seg fram til gyteplassen i saragossa-havet, 8000 km fra Europas kyst. Det er foreslått at det bare er den amerikanske ålen (Anguilla rostrata) som gyter, og at den opprettholder bestanden både av amerikansk og europeisk ål. Det er imidlertid vist at det er forskjeller i blodtype mellom de to artene, og det er også forsjeller i antall ryggvirvler og finnestråler. Teorien har derfor liten tilslutning.

aal.jpg